Ishockeyens historie i Trondheims-Ørn

Av Per Kristoffersen

Ishockey er den yngste idretten på herresiden til Sp.kl. Trondheims-Ørn. Vi kan dele opp historien fra starten av og til i dag i to epoker.
I 1960 ble flere av fotballgutta hos Ørn spurt om å komme over til RBK for å spille både fotball og ishockey. Dette virket interessant, særlig det å få spille organisert ishockey.
Som et resultat av dette, bestemte styret i Ørn at de skulle ta opp ishockey på programmet. Da dette var en kostbar sport, ble det ikke så Ørn kom med i seriespill før året etter p.g.a. mangel på drakter.
Så i sesongen 61/62 dro guttene igang, og spesielt må nevnes Sigurd Johansen, Tor Tolnes og Sigmund Hansen som de største ildsjeler.
P.g.a. lite folk dro de inn noen spillere fra NTH i de første årene. I sin første seriekamp mot Heimdal vant Ørn stort. Klubben fikk veldig ros i avisene etter en så imponerende seriestart. Klubben stilte med bare 5-6 seniorer og resten var juniorer.
Allerede i 62-63 stilte man med både senior og juniorlag. Juniorene med Ove Havli og Hans Høidahl i spissen gjorde sine saker veldig bra. Som et resultat av samarbeidet med Ørn, startet NTH sitt første hockeylag i 63/64.
Ove Havli representerte Ørn i den store "Puck på TV"-turneringen for guttespillere i Oslo.
I 64/65 stilte klubben også for første gang et guttelag i seriespill. Her hadde vi flere gode spillere, men dessverre ble ingen av dem brukt på Trondheims lag til "Puck på TV". Leif Furseth var tatt ut, men måtte dessverre melde forfall.
Som eneste lag i Trondheim hadde vi nok spillere til et småguttelag, men her manglet det motstander.

Sesongen 65/66. Klubben meldte på 5 lag dette året: Senior, junior, gutter og to småguttelag. Og nå begynte problemene å komme da vi hadde bare ett draktsett.

Klubben kom det året for første gang i gang med organisert trening for de forskjellige lag, senior og junior hadde 4 økter før serien startet, og det samme hadde gutter og smågutter.
Klubben gjennomførte i tillegg spillermøter hvor man gjennomgikk spillets lover og regler. Juniorlaget som også var hovedstammen i A-laget, vant sin avdeling og møtte RBK i finalen. Her ble det 2-målstap.
For første gang hadde klubben også meldt på lag til NM. Juniorlaget skaffet pengene selv ved dugnadsjobb og støtte fra næringslivet. Klubben møtte Liull fra Oslo og tapte hederlig 3-8, etter dette kom klubben i media både i Oslo og Trondheim hvor man roste den trønderske hockeytæl.
I smågutteklassen hvor vi stilte med to lag, fikk klubben sitt første kretsmesterskap.

I årene fram mot 1976 hadde trøndersk hockey værgudene mot seg. Vi fikk sjelden avviklet mesterskapene, og rekrutteringen sviktet. Flere av klubbene forsvant også i denne perioden. Planene for ishall var kommet langt, og alle ventet på at denne skulle komme.

Så i 1977 startet man gravingen på Leangen, og ishallen var et faktum. Vi kan nå si at klubben var inne i sin andre fase. Det var nå de første småguttespillerne, med Per Kristoffersen, Yngve Johnsen og Per Ivar Sjuseth i spissen, som hadde tatt over.
I sesongen 77/78 spilte klubbene seriene i ishall, og det ble etter hvert en helt annen idrett. Litt i skyggen av RBK ble Ørn det laget som dominerte de neste årene.
I sesongen 79/80 fikk vi klubbens første kretsmesterskap i ishockey for seniorlag. Her spilte fortsatt Sigurd Johansen, som fikk sin første kretsmestertittel etter 18 forsøk.
Dette ble opptakten til en storstilt satsing på opprykk til 2. divisjon. Det ble jobbet svært godt på sponsorsiden med diverse inntektsgivende tiltak, som Trondheimsmappen og tilhørende kalendersalg av "Gamle Trondheim". Her må vi takke Leif Ole Furseth for hans flotte tegninger. Vi var plutselig blitt en rik klubb, men pengene fikk altfor fort føtter å gå på.
I sesongen 80/81 engasjerte vi spillende trener fra Oslo, i håpet om å nå 2.div. Harry "Putte" Haraldsen fra VIF og landslaget skulle gjøre jobben, samen med Kurt Ellemyhr fra VIF og Svein Lien fra VIF og landslaget. Like før seriestart viste det seg at vi ikke fikk orden på kontrakten med Svein Lien, og det var det lille som gjorde at vi ikke lykkes med opprykk. Vi tapte den avgjørende kampen mot Lynn Jorgens & Co i Strindheim, som også hadde sikret seg 7-8 spillere fra RBK før seriestart.
Klubben stilte også med lag i alle klasser nedover, så det ble jobbet godt der også.

Sesongen 81/82: Klubbens hockeyavdeling var nå klubbens største avdeling med ca 90 medlemmer. Vi hadde fortsatt håp om opprykk til 2.div, og på ny ble hjelp hentet utenfra, denne gangen fra Canada. Allan Victor Potts kom til oss via Jar i Oslo hvor han gjorde sine saker bra. Dessverre viste det seg at hans spilleopplegg ikke passet oss. Vi tapte overraskenede for NTH i åpningskampen. Når inntektene i tillegg hadde sviktet drastisk, ble han løst fra jobben som trener. Per Kristoffersen tok over igjen som trener, og vi vant de resterende seriekampene, og ble på nytt kretsmestre.

Så kom noen år da vi måtte slikke sårene etter en altfor tøff satsing. Avdelingen hadde pådratt seg stor gjeld, og satsingen nå måtte gjøres lenger ned i klassene som ikke kostet så mye.
Vi ble kretsmestre i miniputt i 82/83. De vant også alle turneringene de deltok i.
Seniorlaget dominerte fortsatt i Trondheim og ble kretsmestre både i 83/84 og 84/85. I sesongen 85/86 hadde vi endelig fått økonomien under kontroll, og klubben stilte lag i senior, gutter, smågutte, lilleputt og microputt. Vi fikk kretsmesterskap i gutter (i samarbeid med Astor) og i lilleputt.
Vi hadde også fått dannet egen foreldreforening, og disse jobbet iherdig og skaffet midler til ungene som ble brukt til bl.a. turer o.l. i 1986/87.
På grunn av for mange lag og for lite trening, ble Strindheim og Ørn enige om sammenslåing av hockeyavdelingene. Strindheim gikk inn i Ørn og vi spilte under navnet Ørn. Senioravdelingen drev nå bare mosjonisthockey, og spilte sine kamper utendørs slik de gjorde for 25 år siden.
Vi ble kretsmestre i gutt, og laget ble nr 2 i NM med finaletap 6-10 mot Furuset. Her må det nevnes at vi fikk dårlig oppladning foran kampen. Furuset hadde tapt klart mot NM-favoritten M/S i begge seriekamper, og M/S var laget vi slo ut i semifinalen.
Miniputtene vant alle sine kamper i serien og vant igjen årets RBK-cup.

Sesongen 87/88. Klubben hadde nå gått i samarbeid med den nye storklubben TIK. Det resulterte i at Ørn stilte med lag fra mini/microputt til og med smågutter. Gutter og junior spilte så for TIK.

Ørn ble kretsmester i lilleputt og smågutter. Det må også nevnes at TIKs guttelag ble klare kretsmestre i sin klasse. Småguttelaget hadde det året 10 spillere på Trondheims kretslag.
Laget drev nå hockeyrekrutteringen veldig godt, og hadde gode tillitsvalgte som bl.a. Bengt Wallden og Arne Lankholm. Avdelingen hadde solid økonomi.
I 1990/91 tok så avdelingen en trist avgjørelse. De bestemte seg for å gå inn i TIK, og det ble slutten på en 30-årig begivenhetsrik epoke i Sp.kl. Trondheims-Ørns historie.

Artikkelen ble trykt i Ørns medlemsblad ved 75-årsjubileet i 1992.


Siste endring: 28.12.2002
webmaster@trondheims-orn.no