1984-1992 - i teten uten mesterskap

Av Hans Petter Larsen

Utviklingen innen kvinnefotballen har skutt fart denne perioden - både nasjonalt og internasjonalt. FIFA og UEFA begynte å ta kvinnenes kamp med lærkula alvorlig - og arrangerte EM- og VM-sluttspill. NFF tok skrittet fullt ut og opprettet en landsomfattende 1. divisjon. Kvinner fikk posisjoner i styre og stell, ble dommere og trenere. Vi kan vel si at endelig ble kvinnefotball akseptert i det store og brede lag i løpet av perioden.

Hva så med vår egen klubb? Mye har også skjedd der. Klubben ble bl.a. i denne perioden en ren kvinnefotballklubb. Herrefotballen forsvant på midten av 80-tallet, men ishockey-avdelingen ble innlemmet i TIK noen år senere. Om dette var negativt eller positivt er det vel forskjellige meninger om innen klubben - men for kvinnefotballen sin del var det utvilsomt et gode.

Fra starten av var Trondheims-Ørn en Buranbane-klubb. Etterhvert ble klubbens område hele Trondheim by - uten noe bestemt oppholdssted: Dette ble etterhvert et problem. På tidlig 80-tall var vel Lerkendalsområdet klubbens aktivitetsplass. Treningene fant sted på parkeringsplassen bak Lerkendals tribuner, men noe klubbhus fantes ikke. Det rettet seg etter at klubben leide lokaler i Kongensgata. Ikke de aller beste lokaler, men i alle fall et samlingssted for møter og sammenkomster. De aller siste årene har klubben søkt etter et nytt tilholdssted - Bjørkmyr ble stedet. Først med ei brakke - nå med treningsbane og - snart - eget ordentlig klubblokale. Selv om A-laget fortsatt kommer til å trene også på andre steder - som på Lade - er det ingen tvil om betydningen av å ha et eget tilholdssted. Kanskje kan Bjørkmyrområdet endelig bli Trondheims-Ørns eget og meget etterlengtede samlingssted i fremtiden?

Klubbstrukturen har også vært i utvikling i denne perioden. Fra å ha et lite styre med noen få ildsjeler tidlig på 80-tallet, har klubben etterhvert fått et stort og godt tillitsmannsapparat. Fortsatt "sitter" ikke alt, men det kan man heller ikke vente når arbeidet går på frivillig basis. Likevel - mye folk er involvert i komiteer og rundt de forskjellige lagene, og jeg tror det er få kvinnefotballavdelinger i dette landet som står så godt rustet som akkurat Trondheims-Ørn.

En oppsummering av denne perioden uten å nevne Lerkendalssalget kan ikke gjøres. Lerkendalssalget, hvor alle fra småpiker til A-spillere, foreldre, styremedlemmer og supportere har lagt ned mange tusen arbeidstimer de senere årene. Kanskje ikke alltid like populært, men klubbens viktigste inntektskilde i denne perioden. Det er nemlig ikke få hundretusener som er tatt inn i disse årene. Penger som alltid kommer godt med i en slunken klubbkasse.

Og så over til det sportslige. Her har utviklingen vært enorm gjennom disse 10 årene. Dette til tross for at klubben ikke har vunnet seriemesterskap siden 1983, da klubben slo Setskog i seriefinalen. Fra distriktsserier til landsomfattende 1. divisjon medførte buss- og flyturer til Stavanger, Bergen og Bodø. Fra trening i slaps og søle bak Lerkendal til Varmegrus og gressbaner på Lade. Fra å bli betraktet som andreklasses idrettsutøvere til å bli akseptert som fotballspillere.

Og om ikke våre A-spillere har vunnet gyldne mesterskap, så har våre rekrutter vist at det å vinne kan klubben fortsatt. Norway Cup har gitt mange Ørn-jenter fine minner - også sportslig. Klubben var finalist i småpike- og pikeklassen 1984, finalist i pikeklassen 1985 og vinner i pikeklassen 1986.

A-laget står som nevnt uten mesterskap - men har som en av få klubber vært med i Norgestoppen hele perioden. 3.plass i serien 1988 er jevt - og cupfinalene 1986 og 1989 husker alle de som var implisert likevel med glede.

Perioden 84-92 har også vist at klubben har utøvere som kan håndtere fløyta. Vår egen Monica Harsvik har fått dømme både cupfinale og har vært involvert i landskamper.

Vi har også "eksportert" ledere til komiteer og styrer rundt omkring innen fotballen. Lengst er vel Karen Espelund kommet med styrejobb i NFF.

En profesjonell spiller fikk vi også. Lisbeth Karlseng spilte i 1988 for den italienske klubben Modena.

Det er farlig å nevne navn i en sammenheng som denne - i fare for at enkelte sentrale personer skal bli gjenglemt. Når jeg likevel gjør det, er det for at vår klubb virkelig har noen personligheter som fortjener ekstra omtale. Personer som har betydd svært mye for Trondheims-Ørn disse årene. Så får alle de flere hundrede trofaste sliterne ha meg unnskyld....

TONE HAUGEN kommer vi ikke utenom. Steinsdalsjenta som var så "sky" at Terje Berg måtte hente henne til Ørn foran 1984-sesongen. Hva denne jenta har gjort på fotballbanen vet vi alle, derfor skal jeg ikke ramse opp hva den ene av våre to aktive æresmedlemmer har prestert. Jeg vil heller fremheve hennes humør, lojalitet og offervilje. Alltid konsentrert om oppgaven - uansett om det er VM-kamp i Kina eller treningskamp på Smøla.

EVA GJELTEN kommer vi heller ikke utenom. Et Ørn-lag uten Eva er nesten utenkelig... og en Ørn-kamp uten Eva-scoring er svært sjelden. Æresmedlem i fjor - vel fortjent! (Unnskyld Barbro, Marit, Astrid, Vibeke og alle dere andre. Men disse har vært i en særstilling, dere er enige ja?)

JORID JENSEN - ikke som spiller - men som administrator, styremedlem, draktvasker, dugnadsleder, supporter osv. osv. Alltid med et åpent hjem og en tanke for klubben. Uten slike som Jorid hadde det aldri gått rundt!

SVEIN HUGAAS må også nevnes her. Tok over som trener i et lag/klubb fylt med motsetninger og konflikter. Ivrig og pliktoppfyllende. Kunnskapsrik og jovial. Fikk resultater og ro i leiren.

GEIR ERIKSEN hører også med her. Trener for alderbestemte lag i hele perioden. Ja, ikke bare trener - men oppmann, sjåfør, dugnadsarbeider og statistikkfører.

HARRY EMIL ERIKSEN - Mr. Redaktør - som ivret og sto på for at medlemsbladet skulle komme ut. Et medlemsblad som betyr svært mye for både aktive og passive Ørn-medlemmer.

SVEIN KVÆRNBERG - ivrig supporter og sliter på Lerkendal. Uten personer som "Sigvart" hadde ikke Ørn vært den klubben den er i dag.


A-laget fra 1984


Vibeke Moe scorer mot Sprint/Jeløy i 1985


Tone Haugen


Pølseselgere på landslaget


Småpikelaget fra 1984


Ny fane til 17. mai


Fra Norway Cup 1986


Norway Cup-vinnerne 1986


En bukett nye spillere (1990)

Artikkelen ble trykt i Ørns medlemsblad ved 75-årsjubileet i 1992.


Siste endring: 06.01.2003
webmaster@trondheims-orn.no