Perioden 1979-1983

Av Karen Espelund

1979 markerte det første virkelig store generasjonsskiftet i Ørn. Poinerer som Målfrid Volden (vår mangeårige kaptein), Ragnhild Myhre, Trine Meland og Sissi Olsen ga seg da de nærmet seg 30 (og vel så det), og inn på banen kom en ny generasjon jenter direkte fra eget jentelag. Jeg har imidlertid ikke lyst til å forlate pionerene uten å få rette en stor takk til dem alle. For en spelemmet 14-åring var tida sammen med dere en utrolig opplevelse, og dere skapte et fint miljø å bli voksen i. Målfrid og Ragnhild som tryggheten selv, og Trine med en replikk (og en rød folkevognboble) som man sjelden glemmer.

Aud Landrø og Marit Stene ble veteranene i laget som i 1979 ble supplert med navn som fortsatt setter preg på Ørn: Eva Gjelten, Gry Eriksen, Anette Løvdal og Anne Britt Gjersvold representerte den nye generasjonen - en generasjon som i større grad var vokst opp med fotballspill sammen med gutter fra de var små. Sammen med Tove Hernes og Heidi Grunstad, som nå var i sitt andre år, bidro disse fire "småjentene" til at gjennomsnittsalderen i laget sank betraktelig. I serien var Ørn suverene, men seierssikre spillere fikk stryk i cupen av Sunndal.

Høydepunktet i 1980 var cupfinalene - ja, for det ble to cupfinaler mellom Ørn og BUL dette året. Vegen fram var som alltid lang og hard. Kvartfinaler og semifinaler ble spilt over en helg. Skarp ble slått 2-1 lørdag, og søndag ventet Sprint-Jeløy i semifinalen. Tove Hernes besørget kampens eneste scoring da Ørn vant 1-0. Forøvrig skal Ørns store og ikke minst høylydte heiagjeng ha sin del av æren for at Ørn gikk til finalen. På Sprint-Jeløys benk satt en ivrig ropende Sprint-trener som kontinuerlig ropte sine "ordrer" til spillerne. Ørn-supporterne overdøvde treneren (Puma-far som vi kalte Thomas den gangen, p.g.a. en sponsoravtale med Puma) med sine utrettelige heiarop hver gang Thomas åpnet munnen!

Ørn var altså klar for finale. Den første finalekampen gikk på Lerkendal for ca. 2100 tilskuere og endte 1-1 etter en heller svak kamp (kaptein Espelund klaget i avisene over uvant stor bane - det var nå også en unnskyldning!) Omkampen gikk sent på høsten på en meget våt og tung Bislett-bane. Banemesteren får illustrere datidens holdning til kvinnefotballen. Han huskes for sin høylydte bekymring over banens beskaffenhet ettersom det skulle arrangeres skøyte-VM til vinteren!!! Det måtte etter sigende en del "parlamentering" til fra NFFs side for at NM-finalen i det hele tatt ble spilt. Undertegnede husker også en episode fra kampen da jeg markerte BULs mangeårige lagkaptein Ingrid Andreassen (vi befant oss begge omtrent i midtsirkelen). I et forsøk på å nå ballen sto vi begge bom fast med gjørme langt oppover leggene, så forholdene var langt fra bra. Vi kan imidlertid ikke skylde på banen da BUL fortjent vant 1-0.

1981 ble i seriesammenheng et tøft år. Men Ørn markerte seg likevel sterkt på landsbasis: Anette Løvdal scoret mange mål i sin karriere, men hun vil ikke bli husket primært for sitt hodespill. Dette året scoret imidlertid Anette med denne så verdifulle kroppsdel da hun satte inn seiersmålet i Norway Cup-finalen på Bislett. Ulvungen ble slått 1-0. En strålende turnering ble avsluttet med klimaks etter mange års forsøk på å nå helt til topps. "Seieren Ørn-jentene fortjente" var Adresseavisens kommentar, og Dagbladet kåret Ørn til "dagens gladeste". For undertegnede ble dagen tilbragt foran radioapparatet med Bjørge Lilleliens direkteoverføring i øret - en uforglemmelig opplevelse det også.

Ørn markerte seg også på landslagsnivå dette året. Eva Gjelten ble tatt ut i troppen til Nordisk i Finland og fikk sin debut i kampen mot Sverige (tap 2-0). Der samme gjorde Orkdal-spilleren Marit Bjørkli som senere spilte en rekke sesonger for Ørn. Samme høst ble Gry Eriksen og Karen Espelund tatt ut i troppen som skulle møte England borte. Karen fikk her en av sine to landskamper... Norge vant forøvrig 3-0 i Cambridge.

I 1982 feiret kvinnefotballen i Ørn sine 10 år. Terje Berg ga seg etter 8 år i trenerrollen, og fortsatte sitt utrettelige virke for klubben som formann. I cupen slo vi Gruben fra Mo i Rana 4-0 i kvartfinalen (Gruben med to markerte spillere på sitt lag; Lisbeth Karlseng og Hanne Forslund). Togturen hjem (nattoget) huskes best for lite søvn og mye god løkost (husker dere Marit Stene og Gudrun Engan??), kjeks og... vel, vel - det var dengang. Senere tapte vi 2-0 for BUL i kamp på Dalgård. I serien var resultatene så som så - vi måtte se såvel Troll som Nessegutten foran oss på tabellen.

Sesongen 1983 var den første med ny trener. Harald Rian tok over og fikk stallen supplert med de to nevnte Grubenspillerne, Lisbeth og Hanne. Overgangssummen på kr 5000 fikk rimelig god presseomtale... Marit Fredriksen og Elisabeth Svedal (begge fra Utleira), Anna Kjær (Fløya), Mette Hallerud (Spydeberg) og Anne Helga Seltveit (Fyresdal) var øvrige nykommere i stallen. Den mest dramatiske kampen dette året, var kvartfinalen mot Troll (vi vant serien foran Troll) - vår argeste lokale "fiende". Halve Rindals-bygda inntok Lerkendal og bar Troll-jentene fram til 4-3 seier i en meget god og spennende kamp. Trener Harald ble løst fra kontrakten før sesongslutt, og Terje tok over ut sesongen. Som serievinner i avd. Trøndelag ble Setskog vår motstander i den første seriefinalen. En blytung og ekstremt våt bane møtte oss på Setskog - banemannskapet gikk rundt med spett og borret hull som ble fylt igjen med sagmugg... Vi visste at dette ville bli et blodslit. Setskog fikk tidlig straffe, men vår gode keeper Barbro Dahl "psyket" ut Rannveig Karlsen som ikke klarte å score. Det stod 1-1 (etter scoring av Eva Gjelten) helt til siste spilleminutt da vi fikk corner. Lisbeth headet corneren inn sekunder før fløyta gikk for full tid. Dermed kunne pokalen heves over hodet som et synlig bevis på at det ikke bare var på Østlandet man spilte fotball!

Høsten 1983 innledet klubben forhandlinger med Nesseguttens unge og lovende trener Hans Petter Larsen - et navn de fleste etter denne tid kjenner.


Norway Cup-laget fra 1980


Eva Gjelten og Anette Løvdal


Norway Cup-vinnerne fra 1981


Per Gjelten


Eva Gjelten og gullstøvlene


Scoringskvartetten

Artikkelen ble trykt i Ørns medlemsblad ved 75-årsjubileet i 1992.


Siste endring: 05.01.2003
webmaster@trondheims-orn.no