Starten på en ny epoke i Ørns historie

Av Else Henriksen

Det var Harstadjenta Brynhild Normann som satte fart i trøndersk damefotball da hun inntok byen sensommeren 1971. Etter å ha tatt kontakt med en rekke fotballklubber uten resultat, fikk hun full uttelling hos Ørn. Kontaktpersonen var Oddvar Halvorsen. Han tente straks på ideen, "alderen til tross" som Brynhild uttrykte det. Sigmund Hansen, som dette året (nov/des 1971) ble valgt til klubbens formann, var like "gira" på tanken. På tampen av 1971 vedtok et enstemmig styre at damefotballen skulle tas inn som ny gren. Så begynte ballen å rulle, bokstavelig talt.

Første utspill var en invitasjon til alle fotballinteresserte damer/jenter til et møte på "Trubadur". Datoen for dette historiske møtet var 13/1-72. Bortimot 30 stykker, ikke bare unge, damer møtte. Eldste kvinne var vel 40 år. Ja, ka har itj vi kvinnfolkan gått glipp av.

Neste etappe var raskest mulig å komme i gang med treninga. Gymnastikksalen på Lilleby skole ble fra slutten av januar 1972 vår tumleplass - under kyndig ledelse av ikke mindre enn to trenere: Sigmund Hansen og Per Erik Hofstad. Senere kom også Nils Restad og Jan Johnsen (keepertrener) med. Målet for sesongen var klart fra første stund: Vi skulle bli uoffisielle norgesmestre 1972! Etter gjennomkjøring mot bl.a. IFK Østersund på Lade grus (tap 0-7) dro vi like etter St.Hans glade og fornøyde avgårde til Oslo med banene ved Idrettshøyskolen ved Sogn som mål. Damefotball var på den tiden ikke tatt opp som gren i NFF, så det var fortsatt Frigg og Dagbladet som stod for arrangementet. 18 lag deltok - med BUL, Oslo som den store stygge ulven. Vår første - og siste! - kamp i denne turneringen ble spilt nettopp mot BUL. Her gikk vi på et 4-1 tap. Så det var det! Vi returnerte imidlertid til Trondheim og Trøndelag mange erfaringer rikere.

Når sant skal sies skal klubben berømmes for god støtte denne tida. Hovedbeskjeftigelsene i Ørn hadde vært herrefotball og ishockey. Så kom vi da - som et påheng, og sikkert også som en økonomisk belastning. Pængan vaks vel itj på trær på den tia heller!

Grunnlaget var imidlertid lagt. Mye, om ikke alt, var ugjort innen damefotballen i vår landsdel. Så her var det bare å gå på med krum hals. Arbeidet med å bli akseptert var tungt. Mange hinder skulle passeres, og selv om vi hadde god støtte i vår egen klubb, møtte vi ellers ofte veggen. Det var på mange måter en Uriasjobb. Den gjengse oppfatning blant andre klubbledere, i fotballkrets og fotballforbund, var at fotball ikke var en sport for nusselige damer. Nei, det var en idrett for mannfolk med hår på brøstet og krutt i nævan. Det er heldigvis et ainna syn på den saken i dag.

Som før nevnt var det ikke bare ungjenta på laget. Flere var forlengst smidd i hymnens lenker - og endatil fått barn. Men sånt hefta itj. Vi farta omkring som en stor familie, både spillere, kailla og onga. Vi losjerte i klassrom, telt og hytta. Med trænera som nærmest ofra både kjærring, hest og onga for oss, måtte det bli resultater. For å få kamptrening stilte vi gjerne opp i turneringer hvor vi hovedsakelig kjempet mot gutter. På Hitra hadde vi t.o.m. eks-Ørn Sverre Brandhaug på laget.

I 1975 begynte ting for alvor å skje. Terje Berg ble i 1974 "headhuntet" av vår egen Eli Bjørgmo. Etter avtjent verneplikt tok han i begynnelsen av 1975 fatt på sin gjerning for Ørn. Terje og Sigmund la i fellesskap ned et enormt arbeid for damelaget. Det var systematikk og mening i alt som ble gjort: Litt mere alvor etterhvert selvfølgelig: Skulle vi oppnå resultater, krevde det disiplin i laget. Treningssamlinger ble gjennomført, med topp opplegg både treningsmessig og sosialt: Idrettspsykologien fikk også innpass: Det var interessant og nyttig å bli bevisst på egne og andres reaksjoner både på og utenfor banen - før og etter kamp. Lysten på ei hard treningsøkt var naturlilg nok ikke alltid på topp. Sofakroken fristet til tider mer. I slike stunder var dine ord, Terje, gode å ta med seg: "Glem ikke at du har forpliktelser overfor andre - både de du spiller på lag med - og treneren." Et godt eksempel på en som etterlevde disse ordene, var Marit Stene fra Ålen. 24 mil tilbakela hun minst to ganger pr. uke for å delta på trening. Og hu hadd itt for vane å slunter unna!

Flere damelag dukket opp etter hvert, og i 1975 var det klart for trøndersk serie (prøveordning) i damefotballen. Initiativtaker til denne var Ørn v/Sigmund Hansen. 7 lag deltok - hovedsakelig nordtrøndere. Dette året ble også Norges første uoffisielle landskamp for damer spilt mot Sverige, på Nya Ullevi den 7. august. Ørn var godt representert med hele tre spillere: Marit Stene, Målfrid Volden og Ulla Gundersen, samt tidligere Ørn-spiller Inger Stornes. Ikke værst.

Damefotballen i Trøndelag kom etterhvert i mere faste former, med serier og NM-kvalifiseringer i regi av fotballkretser og fotballforbund. Det var fremgang å spore, og mye av æren for dette tillegges Ørn.

Målet vi satte oss i 1972 nådde vi ikke. Men etter å ha deltatt i NM-sluttspillet påfølgende år med følgende resultater:

1973 Ørn - Idrettshøyskolen 0-1 (kvartfinale)
1974 Ørn - BUL 1-3 (finale)
1975 Ørn - BUL 1-3 (finale)
1976 Ørn - BUL 1-2 (semifinale)
sprakk bobla i 1977.

Vi ble uoffisielle Norgesmestre!

Ekstra artig synes vi at det var at det skjedde i året for klubbens 60-års-jubileum. Oddvar Halvorsen, som forøvrig var formann i jubileumsåret, ble sammen med Bjørn Bye utnevnt til æresmedlemmer i klubben. Dette skjedde under en verdig markering av jubileet (på "Capri") hvor alt som kunne krype og gå av gamle og unge ørner var samlet. De første årene for damefotballen, også i vår del av landet, besto ikke bare av medgang og dans på roser. Det ble mye arbeid og slit for å rive barrierer, så litt utålmodighet og turbulens var det underveis.

For egen del vil æ si: - en takk te dokker som i 1971 rakk ut handa og ga oss pian muligheter te å få delta i dette fellesskapet - på godt og vondt. Tida som aktiv i ØRN, både som spiller og medlem av styrer, har gitt meg utrolig mye glede, erfaringer, nye bekjentskaper og venner - og ikke minst en mengde gode minner. Itj en dag har æ villa vært foruten!


Slik startet det hele


Møtet på Trubadur


Første trening


Laget fra 1972


Trenerne fra NM 1974


Fra årsfesten i 1974


Norgesmestrene i 1977

Artikkelen ble trykt i Ørns medlemsblad ved 75-årsjubileet i 1992.


Siste endring: 03.01.2003
webmaster@trondheims-orn.no