Intervju med Ida Flakk

12. juni 2010

Ida Karina Flakk (født 18. august 1990) er født og oppvokst i Namsos. Hun begynte i tidlig alder å spille fotball på NIL (Namsos Idrettslag), den eneste klubben hun spilte i før hun dro til Ørn.

Ida fullførte idrettsfag på Olav Duun videregeående skole i Namsos våren 2009, og den påfølgende sommeren dro hun til Ørn. Gjennom høstsesongen spilte hun 10 kamper for både junior- og rekruttlaget, og fikk med seg blant annet kretsmesterskap og sølv i junior-NM.

Foran 2010-sesongen ble Ida Flakk tatt opp i Ørns A-stall. Toppseriedebuten fikk hun i hjemmekampen mot Røa 10. april, og hun har etter hvert fått fast plass på A-laget. Hun har spilt fra start i de seks siste toppseriekampene, og har vist seg frem som en rask og oppofrende venstreback. 3. juni fikk hun sitt første A-lagsmål i 5-1-seieren over Ranheim i 3. runde i cupen.

Idas tre år yngre søster Martine Flakk spiller for Ørns junior/rekruttlag. Dessuten spiller storebror Lars Emil på Levanger FK, så Ida tilhører tydeligvis en familie med gode fotballgener.

Bli bedre kjent med Ørns ferske A-lagsspiller Ida Flakk!

Hvorfor begynte du å spille fotball?
- Det var artig, og er det fortsatt. Men det var mest familien sin fortjeneste, for faren min var og er ivrig på å få oss med på fotball. Og jeg har jo også to søsken som spiller fotball.

Hvorfor er Ørn den beste klubben å være i?
- Fordi det er en sosial klubb. Man blir godt kjent med de man spiller med, og vi har det ganske bra sammen. Også er det ganske høyt nivå både på junior- og A-laget.

: Ida i aksjon i toppseriekamp mot Kattem

Hva er dine tanker om sesongen?
- Jeg håper vi klarer å gjøre det bra, målsetningen er å bli blant de fire beste, og det er absolutt realistisk. Personlig er målet å utvikle meg mye som spiller.

Har du noen skjulte talenter?
- Jeg kan jo for eksempel å vifte med ørene! Det var noe jeg plutselig oppdaget. Jeg klarer visst å styre noen muskler baki der et sted.

Hva er din største fobi?
- Edderkopper! Jeg er livredd for dem. De kan stå fem meter unna, og likevel kan jeg være dritredd. Det har ikke forbedret seg med årene, og jeg tror ikke det kommer til å bli bedre heller.

Hva er din pinligste tabbe?
- Jeg tok feil mor en gang. Jeg skulle være med på et løp, og jeg hengte meg på ryggen til det jeg trodde var mamma. Men det var ikke henne, og dama snudde seg og så rart på meg. Rett etterpå ble jeg ganske flau, men jeg har tenkt lite på hendelsen i ettertid.

Hva liker du å gjøre når du ikke spiller fotball?
- Jeg liker å være med venner og slappe av. Ellers liker jeg å spille tv-spill når jeg har anledning. Da går det i actionspill og mye rart.

Hvordan er du som person?
- Snill tror jeg. Også er jeg litt utålmodig hvis jeg må vente på at noen skal gjøre noe. Jeg viser som regel ikke at jeg er utålmodig, men jeg kjenner det inni meg.

: Ida og Maria Stordahl feirer scoring i semifinalen i J19-NM mot Lyn

Hva er den eneste maten du aldri kunne ha sluttet å spise?
- Taco er favoritten. Det ser bra ut med alle de forskjellige fargene, også smaker det ganske godt. Jeg spiser det stort sett hver helg.

Hva slags musikk hører du på?
- Alt mulig egentlig, alt fra rock til rolig musikk, både ny og gammel musikk.

Hva med trønderrockerne fra hjembyen din, Namsos - Åge, Tysland, DDE og så videre?
- Nei, jeg liker ikke så godt dem. Men Chand (Torsvik) er ok.

Hva er ditt drømmeyrke?
- Jeg går på Sonans for å prøve å forbedre karakterene. Jeg har tenkt litt på å bli fysioterapeut, men jeg trenger litt tid til å tenke meg om. Jeg har siden jeg var lita drømt om å bli veterinær, jeg er glad i dyr og liker å jobbe med dyr. Jeg er ikke fra gård, men har hatt hysdyr som kaniner og katter.

Hvor går din drømmereise?
- Den må gå til varmere strøk, et eller annet sted i Syden. Så lenge det er varmt og ser bra ut, er det greit.

Hvem er ditt største forbilde?
- Jeg har egentlig ikke tenkt så mye over forbilder. Jeg ser opp til de eldste på laget. Og Marta (den brasilianske fotballstjernen), hun er en jeg kan se opp til. Å bli like god som henne en dag, det hadde vært en drøm!

Gaute Bergsli