Den for tidlige bortgangen etterlater seg et tomrom og vemod som er vanskelig å ta innover seg. Den trygge og solide bautaen er ikke mer.

Jorid kom inn i Trondheims-Ørn som forelder da hennes eldste datter Inger Johanne begynte å spille for klubben i august 1979. I 1982 begynte yngste datter Karen som spiller og etterpå fulgte sønnene Per Joar og Svein Erik inn i klubben både som trenere og med ulike lederverv. Med andre ord var nesten hele Jorids familie engasjert i Ørn. Hennes første verv i klubben var fra 1984, og hun trådte inn i styret i 1989. Jorids talent som organisator førte henne fram til bl.a. leder av Lerkendalssalget i over 20 år.

Jeg hadde gleden av å møte Jorid første gang på 90-tallet. Da jeg kom inn i Ørn visste jeg av omtale at Jorid utgjorde en stor del av ryggraden i Ørn. Hun hadde en lang og bred erfaringsbakgrunn som hun gjerne delte med oss andre. Dette kunne jeg fra dag 1 i klubben nyte godt av. Fra vårt første møte på Rosenborgbanen og Lerkendal til de siste dager, fikk vi muligheten til å bygge og forsterke et godt vennskap. Etterhvert som man ble godt integrert i klubben, ventet flere og større oppgaver. Da var det enkelt å kunne rådføre seg med Jorid i ulike saker.

Det er ikke mulig å nevne alle oppgaver vi samarbeidet om gjennom tidene, men har lyst til å trekke fram en sak som viser Jorids "commitment" til klubben. I 2001 skulle Ørn for første gang representere Norge i Champions League, og det skulle avholdes innledende runder som gruppespill. Ørn fikk arrangementet, og da virket dette egentlig som en litt for stor oppgave for en liten klubb. Som ansvarlig for arrangementet, gikk første telefon til Jorid. Typisk for henne var da å svare "Klart jeg skal bidra", og med det snakker vi umiddelbart om heltidsengasjement fra Jorids side. Vi er som nevnt en liten klubb, og mange bidro sterkt til at dette arrangementet kom vel i havn, men uten Jorid med sine utallige funksjoner fra arenasjef til vaffelsteker (verdensklasse) kan jeg med sikkerhet si at det hadde blitt langt vanskeligere.

Ørn har vært gjennom tøffe tider med jevne mellomrom. Jorid er en av de unike som har vist en vilje og pågangsmot som jeg har beundret. Takket være dette engasjementet har Jorid vært en av garantistene for at klubben i dag eksisterer. Hun var en av de stolteste Ørner og viste det gjennom sin væremåte. Hennes omtanke og store hjerte for klubbens ve og vel og menneskene rundt seg, var imponerende. Gjennom utallige samtaler, gjerne på sen kveldstid, har jeg lært å kjenne en dame som hadde en utpreget rettferdighetssans, nøyaktighet og som ikke nølte med å si hva hun mente. Noen kunne oppfatte dette som vel direkte i enkelte sammenhenger. Men det var bedre med klar tale enn vage hentydninger. Dette var en av hennes egenskaper jeg satte meget høyt. Vi har hatt noen heftige diskusjoner opp gjennom tiden, men med gjensidig respekt for hverandre, var det en fornøyelse å bryte meninger med Jorid. Jeg har gjennom Ørn og Jorid også hatt gleden av å bli kjent med hennes familie, fra barn til barnebarn, og hun hadde grunn til å være stolt av sine nærmeste. Ørn og Lerkendalssalg var noe hele familien deltok og bidro sterkt inn i.

I den siste tiden hadde Jorid hanglet noe helsemessig, men hver gang jeg uttrykte min bekymring, kom svaret kontant: "Gunder, ukrutt forgår itj". Dette var også typisk mennesket Jorid. Hennes egne utfordringer skulle ikke bekymre oss andre unødig.

Jeg er utrolig priviligert og takknemlig som har fått lære Jorid å kjenne og kunne få utvikle et godt vennskap gjennom mange år.

Tusen takk, Jorid, for alt du var.

- Gunder

• Jorid Gellein til minne (03.05.2012)